Det Norske Akademis Ordbok

enklave

enklave 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; enklaven, enklaver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enklaven
ubestemt form flertall
enklaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[enkla:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk enclave, til enclaver 'omgi, inneslutte', fra senlatin inclavare, av in og en avledning av clavis 'nøkkel' eller clavus 'spiker'
BETYDNING OG BRUK
1 
geografi, politikk
 (del av) stat som er helt omgitt av en fremmed stat
 | jf. eksklave
EKSEMPLER
  • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
     | i tiden da Tyskland var delt
  • kongedømmet Lesotho er en enklave i Sør-Afrika
SITAT
  • da dronning Elizabeth II besøkte landet i 1961, var India for lengst selvstendig, med unntak av de tre enklavene Goa, Daman og Diu, som Portugal nektet å gi slipp på
     (Erika Fatland Sjøfareren 395 2024)
2 
i utvidet bruk
 område, gruppe som skiller seg fra omgivelsene
SITATER
  • [Akershus festning er] en for trafiken avstængt enklave midt i Christiania havneterritorium
     (Kristianias historie V 301 1928)
     | sitat fra komitéinnstilling fra 1890-årene
  • ennå finnes det små norske enklaver her og der i Midtvesten
     (Ingrid Semmingsen Drøm og dåd 155 1975)
  • en annerledestenkende enklave midt i en oppflammende religionskrig
     (Elsbeth Wessel Wien 80 1999)
  • forestillingen [levde] videre om at Grenda var en ubemidlet enklave i et rikt og snobbete område
     (Nina Lykke Full spredning 65 2019)