Det Norske Akademis Ordbok

enkefalin

enkefalin 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; enkefalinet, enkefaliner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
enkefalinet
ubestemt form flertall
enkefaliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eŋkəfali:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Enkephalin, avledet av gresk enkephalos 'hjerne'; jf. suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
fysiologi
 fellesbetegnelse for stoffer i hjernen som påvirker smerteopplevelse
 | jf. endorfin