Det Norske Akademis Ordbok

ening

ening 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eningen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eningen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ene, avledet med suffikset -ing; jf. norrønt eining 'enhet, forening'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å enes
; forening
; samling
SITATER
  • gik norsk og dansk til ening da onde tider kom
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 119)
  • nu er det [Tygesen] nat og dag i en eneste ening
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 357)
  • der drømtes om ening ad spredte baner
     (Henrik Ibsen Digte 184 1875)
2 
UTTRYKK
i eningen
uten opphør
; i det uendelige
; stadig
  • han saa efter hende i eningen
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 206 1928)
  • [mens hun stelte i stand rettene] var Alv ute hos henne i eningen
     (Nini Roll Anker Enken 159 1932)
  • jeg nyser i eninga
     (Øyvind Myhre Pålgrims vandring 170 1985)