engste - Det Norske Akademis ordbok

engste

verb

MODERAT BOKMÅLengstet, engstet, engstelse

preteritum

engstet

perfektum partisipp

engstet

verbalsubstantiv

engstelse

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[e`ŋstə]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk engesten, avledet av angest; se angst; se også engstelse

BETYDNING OG BRUK

mest litterært

gjøre redd

SITATER

mange [familier] måtte føle sig ængstede og truede

(Eilert Sundt Om giftermål i Norge (1992) 53)
enten ængstende ung, eller skræmmende gammel

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 151)
du ængster mig, Nora

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 165 1879)
alt blev saa ængstende øde

(Nils Collett Vogt September-Brand 130 1907)

refleksivt

engste seg

være redd

SITATER

ængst dig ej med disse tanker

(Henrik Ibsen Catilina 102 1875)
hun hadde visst engstet seg unødig, for hennes medstudenter behandlet henne ganske normalt

(Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 92 1999)

UTTRYKK

engste seg for

frykte, være nervøs for

det fantes alltid en morgendag å engste seg for

(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)