Det Norske Akademis Ordbok

angst

Likt stavede oppslagsord
angst 
substantiv
BØYNINGen; angsten
UTTALE[aŋst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk angst, anxt, angest, jf. tysk Angst; avledet med suffikset -st av det germanske adjektivet *angu- 'trang', etymologisk beslektet med eng; jf. eldre dansk Angest, alminnelig form på 1700- og til dels 1800-tallet
BETYDNING OG BRUK
psykologi
 følelse av uro, anspenthet og nagende frykt for at noe farlig kan hende
; overdreven fryktreaksjon på en hendelse
EKSEMPLER
  • gripes av angst
  • svette angstens svette
  • ha angst for noe
  • angst og uro
SITATER
  • hun saa uviss på ham med en opdragende angst, – vilde han tage afsked?
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 288 1886)
  • et sind … bærer hemmelige angsters vægt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 213)
  • en fryd, hvori sig angster blande
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 147)
  • klage sin angst og sin fortvilelse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 71 1886)
  • en angstens orm har koldt sig om mit hjerte lagt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 116)
  • arkaiserende
     
    [han vandret hele natten omkring] i graad og angest «stridende med Herren»
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 277)
  • den skjøre balansen mellom ønsket om å få være i fred og angsten for å bli ignorert
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
dødelig angst
sterk, ødeleggende, opprivende angst
 | egentlig angst for døden
  • jeg har en saadan dødelig angst for ham
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 88 1879)
  • det er alle kvalerne, hatet, angeren – og så den store dødelige angst
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 109)
angst og beven
(sterk) uro, frykt
  • vente i angst og beven
  • det er ytterst lite angst og beven blant kunstnere og forfattere [nå til dags]
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)