eneveldende adjektiv MODERAT BOKMÅLubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[e:`nəveld(ə)nə] ETYMOLOGI avledet av enevelde etter mønster av presens partisipp av verb BETYDNING OG BRUK sjelden eneveldig SITAT en slags selvtilbedende medisinmann eller eneveldende prestekonge (Thor Heyerdahl Aku-Aku 287 1957)
