eneståenhet
substantiv
BØYNINGen; eneståenheten, eneståenheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eneståenheten
ubestemt form flertall
eneståenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av enestående med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være enestående, uten sidestykke
SITATER
-
Guds … eneståenhet, bestandighet, allmakt, allvitenhet, allestedsnærværelse og evighet(Tidsskrift for teologi og kirke 1949/19)
-
det virkelig eksisterende i dets eneståenhet, dets singularitet| jf. singularitet
-
ordene slites ned, mister sin pregnans og eneståenhet(Ordet 1969/447)| jf. pregnans
-
en noe overdreven tro på eneståenheten i det han selv holder på med(Harstad Tidende 03.11.1995/26)