Det Norske Akademis Ordbok

enestående

enestående 
adjektiv
ETYMOLOGI
første ledd ene-; annet ledd presens partisipp av stå
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 som står alene, for seg selv
SITAT
  • den enestaaende hugtand i hver side af munden
     (Jonas Lie Gaa paa! 168 1882)
2 
som er uten sidestykke
; usedvanlig
EKSEMPEL
  • et enestående hell
SITATER
  • [«Stenbocken» vil] bli et nasjonalt fortidsminne av enestående verdi
     (Dagbladet 1931/39/1/6)
  • overfald og slag er en absolut forkastelig fremgangsmaate som hører til det enestaaende paa vort sted
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 5 1915)
  • du har fått en enestående sjanse
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • du er nå enestående Cathrine, sa moren og smilte strålende
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2.1 
adverb, forsterkende
 usedvanlig
; svært
SITATER
  • denne enestaaende deilige og omfangsrike røst
     (Nationen 1931/271/3/5)
  • hun må ha vært enestående vakker
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • hun hadde et så enestående ryddig hode
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • tante Ruth … var enestående rappkjeftet
     (Ole Robert Sunde Penelope er syk 16 2017)