Det Norske Akademis Ordbok

enestående

enestående 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ene-; annet ledd presens partisipp av stå
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 som står alene, for seg selv
SITAT
  • den enestaaende hugtand i hver side af munden
     (Jonas Lie Gaa paa! 168 1882)
2 
som er uten sidestykke
; usedvanlig
EKSEMPLER
  • en enestående innsats
  • dette er ikke noe enestående tilfelle
SITATER
  • [«Stenbocken» vil] bli et nasjonalt fortidsminne av enestående verdi
     (Dagbladet 1931/39/1/6)
  • overfald og slag er en absolut forkastelig fremgangsmaate som hører til det enestaaende paa vort sted
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 5 1915)
  • forfatteren har en enestående evne til å fremstille stoffet kort, greit og klart
     (Norsk skoleblad 1934/1021)
  • han hadde vunnet seg en enestående posisjon i norsk fagbevegelse
     (Gunnar Ousland Fagorganisasjonen i Norge 2 134 1949)
  • du har fått en enestående sjanse
     (Atle Næss Kraften som beveger 150–151 1990)
  • sommeren på Eidsfoss ble stående for Hanna som noe helt enestående
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 60 2000)
  • du er nå enestående Cathrine, sa moren og smilte strålende
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2.1 
adverb, forsterkende
 usedvanlig
; svært
SITATER
  • denne enestaaende deilige og omfangsrike røst
     (Nationen 1931/271/3/5)
  • hun må ha vært enestående vakker
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes 61 1990)
  • hun hadde et så enestående ryddig hode
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • tante Ruth … var enestående rappkjeftet
     (Ole Robert Sunde Penelope er syk 16 2017)
  • enestående gode søtpoteter
     (Erika Fatland Sjøfareren 538 2024)