Det Norske Akademis Ordbok

eneberettiget

eneberettiget 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLeneberettigede
flertall
eneberettigede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ene-; annet ledd perfektum partisipp av berettige
BETYDNING OG BRUK
jus, handel
 som alene har rett til noe (f.eks. til å selge en bestemt vare, oppkreve bestemte avgifter, drive en bestemt virksomhet)
SITAT
  • samene har ment seg eneberettiget til dunveidet [i Porsangerfjorden]
     (regeringen.no)
     | fra NOU 2001:34