endisme substantiv BØYNINGen; endismen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall endismen UTTALE[endi´smə] ETYMOLOGI avledet av ende med suffikset -isme BETYDNING OG BRUK sjelden teori om at alle historiske fenomener en gang tar slutt SITAT «endisme» må nå erklæres død. Historien er ikke slutt (Aftenposten 1992/130/2/5 Bernt Hagtvet)
