Det Norske Akademis Ordbok

endetarm

endetarm 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
ytterste del av tarmkanalen
; rektum
 | jf. ende
SITATER
  • [jeg] omgikkes ham medens han laae under kuur i Christiania for en fistelskade i endetarmen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 15)
  • fingeren ble trukket hurtig og saklig, nokså brutalt, ut av endetarmen min
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 65 1966)
  • endetarmen var ennå i funksjon
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 44 1985)