endemi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; endemien, endemier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
endemien
ubestemt form flertall
endemier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[endemi:´]
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av gresk endemia, endema (nosemata) '(sykdommer) som finnes i et bestemt avgrenset område', nøytrum flertall av endemios, endemos 'innfødt, innenlandsk'
BETYDNING OG BRUK
medisin
sykdom som (til stadighet) opptrer i et bestemt område
| til forskjell fra epidemi
SITAT
-
overførtsmitte fra det ene tilfælde til det andet har ikke fundet sted. At tænke sig etslags kriminel endemi, synes noget forfløjent(Samtiden 1897/128 Lagmand Dahl)