Det Norske Akademis Ordbok

epidemi

epidemi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; epidemien, epidemier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epidemien
ubestemt form flertall
epidemier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epidəmi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin epidemia, til gresk adjektiv epidemios 'blant folk'; av epi- og en avledning av demos 'folk'; grunnbetydning 'utbredt over et folk'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 tidsavgrenset (sterk) økning i forekomsten av en sykdom eller et sykdomsfremkallende emne i en befolkning
; farsott
 | jf. pandemi
EKSEMPEL
  • det brøt ut en epidemi
SITATER
  • epidemi kan gi massedød av sel i Norge
     (forskning.no 18.07.2002)
  • [det er] en epidemi av selvmordsforsøk på Grønland
     (adressa.no 15.06.2008)
  • ifølge [NN], forsker ved Folkehelseinstituttet, ser vi nå en epidemi av fødselsangst i den vestlige verden
     (babyverden.no 2011)
  • en milliard mennesker er i dag overvektige. Det gjør fedme til en av verdens største epidemier
     (Apollon 2011/nr. 3/28)
  • kopper kom i epidemier med noen års mellomrom, og skilte ikke mellom folk, slik andre infeksjonssykdommer gjerne gjorde
     (Anne Spurkland Immun 26 2017)
2 
overført, også brukt som sisteledd i sammensetninger
 (ikke-medisinsk) fenomen som brer seg hurtig
 | jf. heroinepidemi, selvmordsepidemi
EKSEMPEL
  • likesom jitterbugen i 1940-årene ble breakdansen en epidemi
SITAT
  • en epidemi av voldtekter i Kongo
     (dagbladet.no 01.03.2009)