Det Norske Akademis Ordbok

emir

emir 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; emiren, emirer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emiren
ubestemt form flertall
emirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emi:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk émir eller spansk emir, fra arabisk, se admiral
BETYDNING OG BRUK
overhode for et muslimsk, især arabisk område
 | jf. kalif
tittel for Muhammeds ætlinger