embarkere
verb
MODERAT BOKMÅLembarkerte, embarkert, embarkering 
preteritum
embarkerte
perfektum partisipp
embarkert
verbalsubstantiv
embarkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[embarke:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk embarquer, av en 'i' og
en avledning av barque 'båt'
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
ta om bord
; innskipe
SITATER
-
det tok bare en og en halv time å embarkere nesten 400 mennesker(Morgenbladet 1954/88/11/3)
-
årets sommersesong er offisielt i gang for mannskap og offiserer på kongeskipet Norge når Kongen embarkerer skipet. Dronning Sonja og kronprins Haakon deltar også(NTBtekst 13.05.2024)
2
sjøfart, sjømilitærvesen
innskipe seg
; gå om bord (for å gjøre sjøforsvarstjeneste)
| motsatt debarkere
EKSEMPEL
-
vi hadde fått juleperm og embarkerte derfor ikke før 28. desember
SITAT
-
vi skulde embarkere