Det Norske Akademis Ordbok

debarkere

debarkere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdebarkerte, debarkert, debarkering
preteritum
debarkerte
perfektum partisipp
debarkert
verbalsubstantiv
debarkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[debarke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk débarquer, sammensatt av dé-, se de-, og en avledning av barque 'båt'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig militærvesen
 sette av (tropper eller materiell) fra skip (eller jernbane)
EKSEMPEL
  • debarkere tropper
SITAT
  • Henri Malo sier at Jean Bart for å spare på provianten hadde debarkert de engelske besetninger fra de erobrede skip
     (Olav Bergersen Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt 274 1955)
2 
militærvesen
 gå fra borde
; forlate et skip (særlig etter endt tjeneste)
 | motsatt embarkere
SITAT
  • så sent som torsdag var kongen å se da han debarkerte Kongeskipet Norge i Oslo ledsaget av dronningen og kronprinsen
     (vg.no 25.09.2020)