eling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elingen, elinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elingen
ubestemt form flertall
elinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`liŋ]
ETYMOLOGI
avledet av norrønt él 'byge'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
(uværs)byge
| jf. iling
SITAT
-
nå kom elingene feiende; vi bøyde oss mot vinden og la i vei(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)