elektrolytt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elektrolytten, elektrolytter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elektrolytten
ubestemt form flertall
elektrolytter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elektroly´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kjemi
stoff (især løsning av salter, syrer eller baser) som leder elektrisk strøm og derved kan spaltes ved elektrolyse
SITAT
-
Arrhenius’ dissosiasjonsteori [har bare] gyldighet for meget svake elektrolyter