Det Norske Akademis Ordbok

elektrisitet

elektrisitet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; elektrisiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elektrisiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elektrisite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk Elektrizität, fra fransk électricité, fra nylatin electricitas, til latin electricus; se elektrisk og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
fenomen som har sammenheng med opphopning eller forflytning av elektroner
EKSEMPEL
  • negativ, positiv, statisk elektrisitet
SITATER
  • disse forelæsninger [i kjemi] vare formedelst det lys, som imidlertid var bleven udbredt over elektricitet, galvanisme, magnetisme, og flere andre af naturlærens forhenværende natsider … yderst interessante
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 149)
  • animalsk elektrisitet som frembringes av den elektriske ål og den elektriske rokke
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 74 1943)
  • noen hadde snappa opp at det fantes et nytt prinsipp i tilværelsen, og det het elektrisiteten
     (Dag Solstad Roman 1987 21 1987)
2 
mest muntlig
 elektrisk strøm
EKSEMPEL
  • fyre, koke med elektrisitet
SITATER
  • gringoene tar den som slår ihjel, og binder ham til en rar stol og dreper ham med elektrisitet
     (Per Imerslund Hestene står salet 42 1936)
  • jf., metonymisk
     
    i dette kapittelet vil vi se at Dylans elektrisitet i 1965 ikke kom som noe lyn fra en klar og ren visehimmel
     (Håvard Rem Bob Dylan 41 1999)
     | Dylans overgang fra akustisk til elektrisk musikk
3 
overført
 sterk åndelig (ofte politisk) spenning eller uro
SITATER
  • [konsert]salen var som ladet med elektricitet. Værket ble påhørt under en spænding og lydløs stilhed som aldrig før
     (Edvard Grieg Artikler og taler 132)
  • selve luften er blit zitrende fuld – af spænding, af elektricitet
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 101 1918)