Det Norske Akademis Ordbok

elegiker

elegiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; elegikeren, elegikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elegikeren
ubestemt form flertall
elegikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ele:´gikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Elegiker; se elegi med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
litterært
 dikter som forfatter elegier
SITATER
  • Lorenzo … var alsidig begavet, satiriker og elegiker
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 181 1927)
  • elegikeren [er] den uforløst resignerte idealist
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 355 (1968))