elding
substantiv
UTTALE[e`ldiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å eldes
; aldring
2
teknikk
det at egenskaper ved et metall forandres med tiden (etter
kalddeformasjon (deformasjonselding) eller bråkjøling fra temperaturområde
med fast løselighet)
| for elding av polymerer, se aldring