elastomer
substantiv
BØYNINGen; elastomeren, elastomerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elastomeren
ubestemt form flertall
elastomerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elastome:´r]
ETYMOLOGI
nydannelse av gresk elastos 'strekkbar' og meros 'del'; jf. tysk Elastomer
BETYDNING OG BRUK
polymert stoff med høy
elastisitet (især forskjellige typer syntetisk gummi)