Det Norske Akademis Ordbok

ekstravagere

ekstravagere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLekstravagerte, ekstravagert, ekstravagering
preteritum
ekstravagerte
perfektum partisipp
ekstravagert
verbalsubstantiv
ekstravagering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekstravage:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk extravaguer, jf. ekstravaganse og ekstravagant
BETYDNING OG BRUK
litterært
 overdrive (i flotthet e.l.)
SITATER
  • damer, som ekstravagerer i at være saa luksuriøst underklædte
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 66)
  • [det nye] er blot en lille ide, som hersker i nogle enkelte extravagerende hjerner …, medens det bestaaende er en stor …, selvtryg virkelighed
  • en enkelt gang kan jeg sælge [dyre sigarer] til en indfødt som er ude og ekstravagerer
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»