ekstirpator
substantiv
BØYNINGen; ekstirpatoren, ekstirpatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekstirpatoren
ubestemt form flertall
ekstirpatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekstirpa:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
person som søker å ødelegge
SITAT
-
bagvaskelsens exstirpator
2
landbruk, om eldre forhold
harvlignende redskap brukt til å fjerne ugress med roten