Det Norske Akademis Ordbok

ekstirpator

ekstirpator 
substantiv
BØYNINGen; ekstirpatoren, ekstirpatorer
UTTALE[ekstirpa:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin exstirpator, avledet av exstirpare; se ekstirpere
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som søker å ødelegge
SITAT
landbruk, om eldre forhold
 harvlignende redskap brukt til å fjerne ugress med roten