Det Norske Akademis Ordbok

ekstatiker

ekstatiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ekstatikeren, ekstatikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekstatikeren
ubestemt form flertall
ekstatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksta:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig innlånt, jf. tysk Ekstatiker; se ekstase og -iker
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
 religiøs person (forkynner, profet, sektmedlem) som gjerne hengir seg til ekstase
; religiøs svermer
EKSEMPEL
  • den hellige Birgitta av Vadstena kan beskrives som en profetisk mystiker og ekstatiker
muntlig
 person som lett blir sterkt begeistret, lett kommer i ekstase
SITATER
  • Romeo er en lyriker, en ekstatiker; en som billiger sin følelse og nyter den, søker den, kanskje overdriver den
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 61 1939)
  • en hjernesvak ekstatiker som skriver med glans
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 83 1985)
medisin
 person som lett kommer i ekstase