Det Norske Akademis Ordbok

ekspressiv

ekspressiv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLekspressivt, ekspressive
nøytrum
ekspressivt
flertall
ekspressive
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e´kspresiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk expressif (femininum expressive); 'uttrykksfull'; jf. ekspresjonisme
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder det å uttrykke seg (generelt)
SITAT
  • jeg [fikk] et hjerneinfarkt som resulterte i akutt ekspressiv afasi. Jeg skjønte alt som ble sagt, men klarte ikke å produsere språk
     (Anka Ryall Polare kvinner 289 2022)
2 
som tar sikte på å gi sterke uttrykk for følelser, forestillinger og reaksjoner
; uttrykksfull
SITATER
  • enten han møtte meg ute eller inne, talte han på sin ekspressive måte, og når samtalene ble ført ute, samlet de lett et lyttende publikum
     (Didrik Arup Seip Hjemme og i fiendeland 1940–45 95 1946)
  • interjeksjoner er en klasse av ekspressive uttrykk
     (Carl Hj. Borgstrøm Innføring i sprogvidenskap 38 1958)
     | jf. interjeksjon
  • allerede i 1885 bryter [Munch] med realismen og skaper sine første ekspressive bilder
     (Ingrid Lindbäck Langaard Edvard Munch. Modningsår 5 1960)
  • [Sigurd] Hoel legger større vekt på det ekspressive enn på sikre dialektkriterier
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 312 1975)
  • han gjør … desto sterkere inntrykk fordi han er en så ekspressiv maler
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 87 1977)
  • Daisy kastet seg om halsen på meg, og kunne ikke være annet enn sanseløst full, jeg hadde ikke tidligere sett henne så ekspressiv
     (Hans Petter Blad De nysgjerrige 76 2005)
  • [kunstneren Ida] Ekblad [deler] Melgaards måte å arbeide mer ekspresjonistisk og ekspressivt på
     (Erlend Hammer Bjarne Melgaard 187 2025)
     | jf. ekspresjonistisk