eksplikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksplikasjonen, eksplikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksplikasjonen
ubestemt form flertall
eksplikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksplikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin explicatio (genitiv explicationis) 'fullkommengjørelse', verbalsubstantiv til explicare 'folde, vikle ut'; se eksplisere
BETYDNING OG BRUK
især filosofi
forklaring
; redegjørelse
; utvikling
| jf. implikasjon
SITATER
-
man maa have en explication, en heel analyse til Berlioz’s musiksprog
-
en grammatisk-semantisk eksplikasjon av [en tekst](duo.uio.no (Universitetet i Oslo) 2010)