Det Norske Akademis Ordbok

implikasjon

implikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; implikasjonen, implikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
implikasjonen
ubestemt form flertall
implikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[implikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin implicatio (genitiv implicationis), avledet av implicare 'vikle inn i, implisere'
BETYDNING OG BRUK
1 
følge av en gitt forutsetning
; (mulig) konsekvens, resultat, virkning
SITATER
  • de moralske implikasjoner av å bruke [a-]bomben
     (Aftenposten 1963/369/7/3)
  • de politiske implikasjoner [av flykapringene] er ofte … overveldende
     (Arbeiderbladet 1970/209/2/7)
1.1 
matematikk, logikk
 det at en gitt påstand (A) medfører en ny korrekt påstand (B)
 | skrives A ⇒ B (A medfører B, ⇒ er implikasjonspil)
EKSEMPEL
  • Kari bor i Bergen ⇒ Kari bor i Norge
2 
side, moment eller aspekt ved en sak
SITAT
  • de fleste saker [Norsk Studentunion] arbeider med har politiske implikasjoner
     (Universitas 1968/4/15/3)