Det Norske Akademis Ordbok

ekspeditt

ekspeditt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLekspeditt
nøytrum
ekspeditt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekspədi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin expeditus, perfektum partisipp av expedire; se ekspedere
BETYDNING OG BRUK
rask, dyktig og sikker i utførelsen av noe, særlig i å utføre noe for andre
EKSEMPEL
  • ekspeditt servering, betjening
SITATER
  • han [vred] halsen [på kyllingen] hurtigt og expedit rundt
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 212 1900)
  • for tredje gang falt det i Filippinos lodd som en ekspeditt leverandør å høste fordelen av Leonardos forsømmelser
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 125 1949)
  • det kom så langt at jeg tenkte på et ekspeditt kattemord, i nattens mulm og mørke
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 56 1972)