Det Norske Akademis Ordbok

eksistensberettiget

eksistensberettiget 
adjektiv
BØYNINGeksistensberettigede
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av berettige
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som har eksistensberettigelse
SITAT
  • jeg oppdager at jeg står stille midt på fortauet, midt foran alle de travle og eksistensberettigede mennesker som er på vei fra noe og til noe
     (Jens Bjørneboe Stillheten 85 1973)