eksiler
substantiv
BØYNINGen; eksileren, eksilere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksileren
ubestemt form flertall
eksilere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksi:´lər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
person som lever i eksil
; flyktning
SITAT
-
motstandsfolk og eksilere [fra Hellas]