Det Norske Akademis Ordbok

eksersere

eksersere 
verb
BØYNINGekserserte, eksersert, eksersering
UTTALE[eksərse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin exercere 'sette i bevegelse, øve'; jf. fransk exercer, tysk exerzieren
BETYDNING OG BRUK
1 
gjennomføre rutinemessige militære ferdighetsøvelser
1.1 
(med bruk av fastsatt kommandospråk) øve (mannskap) i rutinemessige militære ferdigheter (f.eks. sluttet orden)
EKSEMPEL
  • sersjanten ekserserte soldatene
1.2 
delta i eksersis
EKSEMPLER
  • soldatene ekserserte i fullt feltantrekk
  • buekorpset ekserserer to ganger i uken
SITAT
  • overført
     
    den tyske konduktør eksercerte forbi kupévinduerne og forkyndte 30 minutters ophold
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 30)
2 
muntlig
 være på militærtjeneste
; være under militær utdannelse
EKSEMPEL
  • han ekserserte på Gardermoen
SITAT
  • dialektalt
     
    byen [var] fuld av unggut, som skulde eksere
     (Peter Egge Hansine Solstad 89 1925)
3 
overført
 øve
; drille
EKSEMPEL
  • elevene ble grundig eksersert i tyske preposisjoner
SITAT
4 
muntlig, overført
 herse med
; styre med
SITATER
  • det var en gammel orlogsgast, det, som forstod at exersere huset!
     (Jonas Lie Gaa paa! 156 1882)
  • i sjøbruget exerserede Rejer aafjordingen med voldsom hensynsløshed
     (Jonas Lie Gaa paa! 327 1882)
  • dialektalt
     
    en knitrende sort hest, som Skræppe-Alf for og ekserte med
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 24)
  • dialektalt
     
    saa tok det til aa dunke og hamre derinde og eksere med døren
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 61 1919)