Det Norske Akademis Ordbok

ekserpist

ekserpist 
substantiv
BØYNINGen; ekserpisten, ekserpister
UTTALE[eksærpi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ekserpere med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som ekserperer
SITAT
  • ekserpisten (ordplukkeren) med Arbeiderbladet som arbeidsfelt har vært flittigere enn de andre
     (Arbeiderbladet 24.02.1969/8)