eksemplaritet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksemplariteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksemplariteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksemplarite:´t]
ETYMOLOGI
jf. tysk Exemplarität, fra middelalderlatin exemplaritas (genitiv exemplaritatis); jf. eksemplarisk og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være eksemplarisk, kunne tjene som eksempel eller forbilde
SITAT
-
leserne [inviteres] til å ta stilling for eller imot eksemplariteten i handlingen(Tidsskrift for kulturforskning 2010/nr. 2/30)