eksellense
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksellensen, eksellenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksellensen
ubestemt form flertall
eksellenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eks(ə)le´nsə]
ETYMOLOGI
fra latin excellentia 'høyhet, fortrinnlighet'; jf. fransk excellence; opprinnelig tittel
for enkelte konger og de tyske keisere, senere for stattholdere eller
høye dignitærer; jf. også eksellens
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
især tidligere
| tittel for sendemenn og de høyeste militære og sivile embetsmenn
EKSEMPEL
-
Deres, Hans, Hennes Eksellense
SITATER
-
Hs. exc. indtar hædersplassen
-
jeg tillader mig … at anmode om, at Deres Excellense … ikke vil nægte mig Deres interesse i en sag(Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 62)
1.1
i Danmark
| tittel for person av første rangklasse (unntatt ministere)
1.2
i Sverige
| tittel for statsministeren, utenriksministeren og riksmarskalken
1.3
i Norge inntil 1905
| tittel for statsministeren
2
person som innehar tittelen eksellense
EKSEMPEL
-
kongelige og eksellenser
SITAT
-
Excellensen er i det mest straalende humør
3
ærverdig person
SITAT
-
Goethes kommentatorer … registrerer at eksellensen behager å spøke