Det Norske Akademis Ordbok

eksaltere

eksaltere 
verb
BØYNINGeksalterte, eksaltert, eksaltering
UTTALE[eksalte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin exaltare 'opphøye'; jf. fransk exalter; se også eksaltert
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sette i løftet, særlig overspent sinnstilstand
SITATER
  • han [blir] liggende våken en lang stund, oppspilt og eksaltert over det som er skjedd
     (Finn Grodal Vi som føler annerledes 166 1957)
  • den eksalterte atmosfæren
     (Odd Hølaas Livstegn og speilinger 235 1966)
  • man lever et liv der man ikke opprøres, ikke eksalteres
     (vg.no 25.08.2008)