ekorn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ekornet, ekorn 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ekornet
ubestemt form flertall
ekorn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`k:orn]
ETYMOLOGI
av norrønt ikorni (maskulinum), jf. nynorsk og dialektalt ikorn, tilsvarer dansk egern; første ledd enten beslektet med eik eller av indoeuropeisk *aig- 'bevege eller svinge seg
heftig'; annet ledd av en indoeuropeisk betegnelse på dyret, til en rot med betydningen 'bøye'; etter dyrets buede hale
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
gnager i ekornfamilien med rødbrun rygg, hvit buk, busket
hale og store ører med lang hårdusk
| vitenskapelig navn Sciurus vulgaris
SITATER
-
foreldetegernet pudser sin snude(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 68)
-
dialektaltder [var] kommet et lidet ikorn med op imellem nødderne, og det sad på hug i fanget og spiste dem op allesammen
-
er det lærkefuglen, som kvidrer derude? … Er det ekornet, som rumsterer der?
-
ekornet er bygget akkurat slik det er for at det skal kunne utføre sine klatrekunster
-
på vanlige turer i skogen er det ikke ofte man ser så mange dyr, kanskje med unntak av ekorn som smatrer mot deg fra et grantre(Arnodd Håpnes Dyrespor 19 2021)