Det Norske Akademis Ordbok

ekorn

ekorn 
substantiv
BØYNINGet; ekornet, ekorn
UTTALE[e`k:orn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ikorni (maskulinum), jf. nynorsk og dialektalt ikorn, tilsvarer dansk egern; første ledd enten beslektet med eik eller av indoeuropeisk *aig- 'bevege eller svinge seg heftig'; annet ledd av en indoeuropeisk betegnelse på dyret, til en rot med betydningen 'bøye'; etter dyrets buede hale
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 gnager i ekornfamilien med rødbrun rygg, hvit buk, busket hale og store ører med lang hårdusk
 | vitenskapelig navn Sciurus vulgaris
SITATER
  • foreldet
     
    egernet pudser sin snude
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 68)
  • dialektalt
     
    der [var] kommet et lidet ikorn med op imellem nødderne, og det sad på hug i fanget og spiste dem op allesammen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 44)
  • er det lærkefuglen, som kvidrer derude? … Er det ekornet, som rumsterer der?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 8 1879)
  • ekornet er bygget akkurat slik det er for at det skal kunne utføre sine klatrekunster
     (Lorentz Eckhoff En verden 73 1964)
2 
zoologi, i sammensetninger
 dyr i ekornfamilien
 | jf. gråekorn, børsteekorn
3 
zoologi, i sammensetninger
 dyr i andre familier som ligner ekorn
 | jf. beverekorn, flyvepungekorn, ekorntannspinner