Det Norske Akademis Ordbok

eklærør

eklærør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; eklærøren, eklærører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eklærøren
ubestemt form flertall
eklærører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eklærø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk éclaireur 'rekognoseringssoldat, rekognoseringsskip; speider'; jf. eklærere og -ør
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
 speider, deltager i en patrulje som under fremrykning sendes ut på rekognosering