einvirkes adjektiv BØYNINGubøyelig FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI genitiv av einvirke BETYDNING OG BRUK arkaiserende, om gårdsbruk i middelalderen som drives uten annen (voksen) arbeidshjelp SITATER de to høibaarne folkene, Bjørn og Aashild, sat paa en envirkes gaard (Sigrid Undset Kransen 50 1920) en einvirkes gaard indi fjeldet (Sigrid Undset Korset 276 1922)
