Det Norske Akademis Ordbok

einvig

einvig 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; einvigen, einviger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
einvigen
ubestemt form flertall
einviger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`nvig]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt einvígi
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 kamp én mot én
; tvekamp
 | jf. holmgang
SITAT
  • før i verden, da to slike halser som han og jeg gik sammen i einvig
     (Sigrid Undset Korset 273 1922)