Det Norske Akademis Ordbok

einherje

einherje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; einherjen, einherjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
einherjen
ubestemt form flertall
einherjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`nhærjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt flertall einherjar, grunnbetydning 'krigere som hører til samme hær'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, i norrøn mytologi
 fallen kriger som er kommet til Valhall (og hver dag slåss med sine feller, men om kvelden holder gilde med dem)
 | jf. valhall
SITATER
  • kom og lev Ejnherjernes kamp-liv, falle på val og stå op til gilde!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 147 1870)
  • alle einherjer i Odens tun hugges dag paa dag
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 37 1899)
  • einherjer dig alle velkomst byder
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 117)
  • Eirik Blodøks … ankommer Valhall der Odin får de falne hærmenn, einherjene, til å gjøre i stand for ham
     (Henry Notaker Ganens makt 15 1993)
  • einherjene drikker seg fulle på [mjøden fra geiten Heidrun], etter at de har slåss og drept hverandre
     (Bergens Tidende 03.05.2015/39)