eige
substantiv
BØYNINGen; eigen, eiger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eigen
ubestemt form flertall
eiger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`gə]
ETYMOLOGI
av norrønt eiga
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
jord eller skog som hører til en gård
; eiendom
| jf. eie
SITAT
-
stuen hendes mor ligger paa eigen hans| morens stue