eiendommelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eiendommeligheten, eiendommeligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eiendommeligheten
ubestemt form flertall
eiendommeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av eiendommelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
særegent, merkelig, eiendommelig trekk, egenskap
EKSEMPLER
-
de to tonemene er en eiendommelighet for norsk og svensk talespråk
-
eiendommeligheter ved den nasjonale litteratur
SITATER
-
det er kanske en ejendommelighed i slægten
-
kronprinsens eiendommeligheder burde behandles med varsomhed
-
han hadde … søkt å gi uttrykk for et altomfattende svartsyn, men alle de sujetter han hadde funnet, hadde den eiendommelighet at svartsynets årsak syntes for liten for en så universell virkning
2
litterært
det å være eiendommelig, spesiell
EKSEMPEL
-
i all sin eiendommelighet var han likevel grei å ha å gjøre med