Det Norske Akademis Ordbok

eiding

eiding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eidingen, eidinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eidingen
ubestemt form flertall
eidinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`diŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet (Ålvund)eid med suffikset -ing; jf. eidsbygg
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Ålvundeid i Møre og Romsdal fylke