Det Norske Akademis Ordbok

egrett

egrett 
substantiv
BØYNINGen; egretten, egretter
UTTALE[egre´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk aigrette 'hegre'
BETYDNING OG BRUK
buskformet bunt av fine ryggfjær fra hvite hegrearter, brukt (især tidligere) som pynt i kvinnelig hatt eller frisyre
 | jf. egretthegre
smykke av egrett