egrett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; egretten, egretter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
egretten
ubestemt form flertall
egretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[egre´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk aigrette 'hegre'
BETYDNING OG BRUK
1
buskformet bunt av fine ryggfjær fra hvite hegrearter,
brukt (især tidligere) som pynt i kvinnelig hatt eller frisyre
| jf. egretthegre
2
smykke av egrett