Det Norske Akademis Ordbok

eforat

eforat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; eforatet, eforater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
eforatet
ubestemt form flertall
eforater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[efora:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av efor med suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
om forhold i den greske antikken
 efors embete og verdighet
kollegium av eforer som utfører et tilsyn
SITATER
  • naar Carsten er ephor, saa ved jeg, at det med ephoratet er ikke andet end et led i den kjæde af administrativt spilfægteri, hvorunder vi kvæles og fordummes allesammen
     (Alexander L. Kielland Gift 86 1883)
  • geistligheten mistet sin administrative makt til en lokal skoledireksjon og et eforat (tilsynskollegium) underlagt en Overdireksjon, etter 1814 et Kirkedepartement
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)