efor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eforen, eforer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eforen
ubestemt form flertall
eforer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[efo:´r]
ETYMOLOGI
fra gresk ephoros 'oppsynsmann'
BETYDNING OG BRUK
1
i antikken
en(hver) av de fem øverste embetsmenn i det gamle Sparta
SITAT
-
Althusius … utvikler … en interessant teori om eforer som i tilfelle av overgrep fra fyrsten skal opptre på folkets vegne
2
om eldre forhold
person (embetsmann) som har tilsynet med en latinskole
og er dennes øverste lokale myndighet
; forstander
SITAT
-
har nogen af mine herrer seet en levende efor(Alexander L. Kielland Samlede Værker VII 88)