Det Norske Akademis Ordbok

edelsten

edelsten 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTedelstein
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk edelsten eller tysk Edelstein; første ledd edel
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, gemmologi
 kostbart mineral med stor hardhet, sterk lysbrytningsevne, vakker farge og glans (f.eks. diamant, rubin, safir, smaragd, akvamarin, topas)
 | jf. edel, juvel, halvedelsten
EKSEMPEL
  • kongekronen var av gull og smykket med edelstener
overført
 kostelig eiendel
SITATER
  • [Hovseter]hallen er en edelsten blant grå mursteiner, som vi føler stolthet for hver eneste dag
     (undervisningsbygg.oslo.kommune 2010)
  • [ridehesten] er min nye edelsten, og jeg er veldig glad i henne allerede
     (hest.blogg 2010)
sjelden
 edelt menneske
 | jf. perle
EKSEMPEL
  • hun er en edelsten