Det Norske Akademis Ordbok

dørtelefon

dørtelefon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av dør og telefon
BETYDNING OG BRUK
i leilighet o.l.
 calling i kombinasjon med fjerndøråpner, for åpning av gatedøren
SITATER
  • i flretida ringte det på, og et pizzabud svarte i dørtelefonen da William spurte hvem det var
     (Morten Jørgensen Bank 44 1998)
  • jeg løfter av dørtelefonen, hører Hennings stemme, slipper dem inn
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)