calling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; callingen, callinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
callingen
ubestemt form flertall
callinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:´liŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk calling 'kalling, roping', avledet av call 'kalle, rope'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
det å kalle (på en)
; vekking
| jf. vekke
SITAT
-
en siste calling når halvåttenyhetene var lest i radio(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 19 1975)
2
internt varslings- eller telefonanlegg, brukt til kommunikasjon
eller personsøking
; callinganlegg
; callingsystem
SITATER
-
over callingen hørte vi at …(Dagbladet 1970/212/8/7)
-
han bestilte over callingen
3
kommunikasjonsanlegg i hus, boligblokk, kontorbygning
e.l. som gjør det mulig for den som befinner seg inne, å snakke med
en som står utenfor gatedøren og omvendt
; dørtelefon
; porttelefon
SITATER
-
ikke lenge etter hører jeg stemmen hennes i callingen ved døren
-
hvem er det? sier jeg i callingen(Thorvald Steen Det siste fotografiet 5 2019)