Det Norske Akademis Ordbok

calling

calling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; callingen, callinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
callingen
ubestemt form flertall
callinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:´liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk calling 'kalling, roping', avledet av call 'kalle, rope'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det å kalle (på en)
; vekking
 | jf. vekke
SITAT
  • en siste calling når halvåttenyhetene var lest i radio
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 19 1975)
internt varslings- eller telefonanlegg, brukt til kommunikasjon eller personsøking
; callinganlegg
; callingsystem
SITATER
  • over callingen hørte vi at …
     (Dagbladet 1970/212/8/7)
  • han bestilte over callingen
     (Arild Kolstad Gruer-saken 137 1974)
kommunikasjonsanlegg i hus, boligblokk, kontorbygning e.l. som gjør det mulig for den som befinner seg inne, å snakke med en som står utenfor gatedøren og omvendt
; dørtelefon
; porttelefon
SITATER
  • ikke lenge etter hører jeg stemmen hennes i callingen ved døren
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 83 1975)
  • hvem er det? sier jeg i callingen
     (Thorvald Steen Det siste fotografiet 5 2019)